Langhus gård har gitt navn til skole, skolekrets, stasjon, menighet, kirke og kommunedelen Langhus.

Gårdsnavnet finnes allerede i et par brev fra middelalderen. Langhus ble regnet som en fullgård, det vil si at den ga arbeid til flere enn bonden og hans familie. I 1494 ble gården solgt til biskopen i Oslo. Ved reformasjonen ble gården krongods og i mange år tillagt skarpretteren (bøddelen) i Oslo som lønn. Senere har det vært mange eiere.

I 1862 besluttet Ski kommunestyre å bygge skolehus og lærerbolig på Langhus. Tomt ble kjøpt fra Langhus gård til en pris av 520 spesidaler. Hilda Langhus overtok gården i 1916 etter faren sin. Den var da på 108 mål dyrket mark og 200 mål drivverdig skog. Hun drev gården sammen med en budeie og en agronom. Hilda ble en god dame for bygda. Da det i 1916 ble tatt initiativ til et stoppested på Langhus, avstod hun grunn til Norges Statsbaner. Hilda hadde også interesse for menighetsarbeid og ble i 1932 sekretær i en ny misjonsforening for sjømenn. 

Da det ble aktuelt med ny kirke på Langhus, ga Hilda en fem mål stor tomt ved Langhus skole til formålet. Kirken ble senere bygd på Vevelstad og tomten ble skjøtet tilbake til Langhus gård.

Les mer: Kalender 2010.
Les også Follominne 1962 Stenkjelleren på Langhus gård i Ski av Cato Enger.